Og som man begynner å angre ganske bittert på når man skjønner at man kan faktisik ikke bare stoppe når som helst.
Og at livet kan bli snudd på hodet, så fort som bare det.
Jeg brukte nesespray. I over ti dager. Sammenhengende.
Det hele begynte tilsynelatende uskyldig. Jeg var jo bare forkjøla. Jeg skulle jo bare lindre nesa, bare litt. Det er jo helt normalt! Tenkte jeg..
Før jeg visste ordet av det var stemmen tilbake, hosten forsvunnet, men nesa, den hadde glemt hvordan den skulle lindre seg selv.
Jeg skjønte det nok den kvelden jeg plutselig fikk panikk fordi jeg ikke fant noen av de to nesesprayene jeg skulle ha i umiddelbar nærhet. Da jeg endelig fant den ene i en jakkelomme og ikke kunne vente med å få av hetta og spraye opp i nesa så skjønte jeg det.
Jeg var hekta.
Alternativene stod foran meg:
- Enten bare slutter du. Og lever med litt tett nese.
- Eller så bruker du saltvannsspray! Naturlig og sunt for nesa.
Et par timer ut i arbeidsdagen min var jeg så klar for et sprut i hvert bor at jeg bare så for meg selv gjøre det, om og om igjen. "Nesespray, nesespray, nesespray..."
Jeg tok affære: Med en blanding av salt og vann som var så utrolig uproposjonert at det ikke var morsomt en gang, gikk jeg inn på do for å prøve å løse opp litt av tettheten. Okei. 5 deler salt og 1 del vann er ikke godt å få opp i nesekanalen. Jeg trodde jeg skulle falle om. Heldigvis fikk jeg skylt ut litt med vann, og heldigvis hadde jeg en liten eventyrsjokolade i bagen min.
Den ble min redning! Med en annen smak en salt i hele hodet klarte jeg å jobbe videre til pause. Men det var ikke langt ute i pausen min før jeg var på Ullevålsapoteket for å kjøpe saltvannsoppløsning. For å si det sånn. Jeg er jo bare et menneske, jeg óg.
Jeg er sakte men sikkert på avvenning. Men det virker som dette kommer til å funke. Jeg har troa.
Ja til saltvann.
