22 November 2009

Kardemommebyproblem.

Nærmere Torbjørn Egners verden enn pepperkakebyknusingen i Bergen tror jeg sannelig ikke vi kommer i den virkelige verden. At hele Norge engasjerer seg så mye fordi en haug med pepperkakehus er vandalisert kan nesten skrives inn i barnebøkene med en eneste gang. 

Det er vanskelig å vite om det er positivt eller negativt at så mange blir opprømt over dette. Det er jo bra at vi i Norge ikke har større problemer enn som så, men betyr dette at vi skal blåse opp en sak såpass mye at man skulle tro det ble halv stang på offentlige bygninger i morgen?

Snakket om gapestokker, som sikkert er tull fra mange sin side, men mest sannsynlig seriøst fra enda flere, er egentlig litt urovekkende. Fint med sterke følelser i forhold til vandalisme, men hvor var folkesjela da Jan Thomas sin salong ble knust inntil flere ganger i fjor vinter?

Jeg mener selvfølgelig ikke at det ikke er trist for barna sin skyld. For det er det noe det er, så er det det! (hilsen barnehagetanta) Men kom igjen, bak noen hus igjen, pynt dem, og fortell om det til barnebarna. Snu det til noe som kan være positivt. Ikke bann så hardt du kan og forvent at disse såkalte "tilbakestående", "idiotiske" vandalene skal bli noe hardere straffet enn alle andre som ødelegger noe de ikke skal. Det tror jeg verken store eller små bergensere har noe godt av! 

(Jeg ser forresten for meg at det å leke Godzilla i pepperkakebyen må ha vært ganske moro! Sånn tatt ut av sammenhengen.)

For øvrig er det vel ingen tvil om at det er Kasper, Jesper og Jonatan som står bak pepperkakebyknusingen i Bergen. Ring politimester Bastian! Så skal han, om ikke annet, i allefall tenke nøye over saken.