Kardemommebyproblem.

Nærmere Torbjørn Egners verden enn pepperkakebyknusingen i Bergen tror jeg sannelig ikke vi kommer i den virkelige verden. At hele Norge engasjerer seg så mye fordi en haug med pepperkakehus er vandalisert kan nesten skrives inn i barnebøkene med en eneste gang. 

Det er vanskelig å vite om det er positivt eller negativt at så mange blir opprømt over dette. Det er jo bra at vi i Norge ikke har større problemer enn som så, men betyr dette at vi skal blåse opp en sak såpass mye at man skulle tro det ble halv stang på offentlige bygninger i morgen?

Snakket om gapestokker, som sikkert er tull fra mange sin side, men mest sannsynlig seriøst fra enda flere, er egentlig litt urovekkende. Fint med sterke følelser i forhold til vandalisme, men hvor var folkesjela da Jan Thomas sin salong ble knust inntil flere ganger i fjor vinter?

Jeg mener selvfølgelig ikke at det ikke er trist for barna sin skyld. For det er det noe det er, så er det det! (hilsen barnehagetanta) Men kom igjen, bak noen hus igjen, pynt dem, og fortell om det til barnebarna. Snu det til noe som kan være positivt. Ikke bann så hardt du kan og forvent at disse såkalte "tilbakestående", "idiotiske" vandalene skal bli noe hardere straffet enn alle andre som ødelegger noe de ikke skal. Det tror jeg verken store eller små bergensere har noe godt av! 

(Jeg ser forresten for meg at det å leke Godzilla i pepperkakebyen må ha vært ganske moro! Sånn tatt ut av sammenhengen.)

For øvrig er det vel ingen tvil om at det er Kasper, Jesper og Jonatan som står bak pepperkakebyknusingen i Bergen. Ring politimester Bastian! Så skal han, om ikke annet, i allefall tenke nøye over saken.

Avvenning

Jeg har gjort den ene tingen man bare aldri skal gjøre.
Og som man begynner å angre ganske bittert på når man skjønner at man kan faktisik ikke bare stoppe når som helst.
Og at livet kan bli snudd på hodet, så fort som bare det.

Jeg brukte nesespray. I over ti dager. Sammenhengende.



Det hele begynte tilsynelatende uskyldig. Jeg var jo bare forkjøla. Jeg skulle jo bare lindre nesa, bare litt. Det er jo helt normalt! Tenkte jeg..

Før jeg visste ordet av det var stemmen tilbake, hosten forsvunnet, men nesa, den hadde glemt hvordan den skulle lindre seg selv.

Jeg skjønte det nok den kvelden jeg plutselig fikk panikk fordi jeg ikke fant noen av de to nesesprayene jeg skulle ha i umiddelbar nærhet. Da jeg endelig fant den ene i en jakkelomme og ikke kunne vente med å få av hetta og spraye opp i nesa så skjønte jeg det.

Jeg var hekta.

Alternativene stod foran meg:

• Enten bare slutter du. Og lever med litt tett nese.

(Det er nok trygt å si at det ikke ville gått. Ikke frie luftveier når du jobber med barn og må opp og ned, overalt, hele dagen. Nei takk.)

• Eller så bruker du saltvannsspray! Naturlig og sunt for nesa.

(Det ville selvfølgelig fungert godt hvis man bare hadde husket å kjøpe det..)

Et par timer ut i arbeidsdagen min var jeg så klar for et sprut i hvert bor at jeg bare så for meg selv gjøre det, om og om igjen. "Nesespray, nesespray, nesespray..."

Jeg tok affære: Med en blanding av salt og vann som var så utrolig uproposjonert at det ikke var morsomt en gang, gikk jeg inn på do for å prøve å løse opp litt av tettheten. Okei. 5 deler salt og 1 del vann er ikke godt å få opp i nesekanalen. Jeg trodde jeg skulle falle om. Heldigvis fikk jeg skylt ut litt med vann, og heldigvis hadde jeg en liten eventyrsjokolade i bagen min.

Den ble min redning! Med en annen smak en salt i hele hodet klarte jeg å jobbe videre til pause. Men det var ikke langt ute i pausen min før jeg var på Ullevålsapoteket for å kjøpe saltvannsoppløsning. For å si det sånn. Jeg er jo bare et menneske, jeg óg.

Jeg er sakte men sikkert på avvenning. Men det virker som dette kommer til å funke. Jeg har troa.

Ja til saltvann.

Musikkproblem

Jeg har et problem når jeg hører på iPoden min når jeg er ute blandt folk.
Livet mitt blir med en gang en film.

Hører jeg en trist sang så begynner jeg å tenke på alt som kanskje ikke er flott i livet mitt, og tar på meg sånn "jegkommertilådø"-ansikt mens jeg f.eks. sitter på bussen.
Det er egentlig ikke så negativt, for filmen inni hodet mitt blir veldig bra, og jeg driter meg ikke sånn ut bare fordi jeg ser trist ut.

Men når det kommer en kul og catchy sang som Stronger av Kanye West eller Circus av Britney, så må jeg virkelig holde meg i skinnet. Filmen inni hodet mitt har utrolig lyst til å bli en bollywood/musikal film, hvor jeg bryter ut i dans midt på gata, evt. også på bussen. Jeg må virkelig stritte i mot disse impulsene, for å ikke se helt dust ut. Selvom jeg nok må innrømme at jeg slang litt med hodet i takt med Britneys stemme da Circus ljomet i ørene mine i dag. Skulle bare ønske alle andre hørte på den og danset sammen med meg..

Jeg tror jeg trenger en rolle i en musikalfilm.
Eller kanskje det bare gjør at jeg har enda mer lyst til å gjøre det hele tiden?

Gamle bilder på Viken

Nå er jeg på besøk hos Cathrine på Viken.
Her fant vi gamle bilder. Det var ikke så veldig samfunnskritisk, men litt kult.



En gang for lenge siden farget jeg håret til Cathrine. Da var jeg en grønn frosk, og hun fikk lilla hår.

Finland

Nå er jeg i Finland.
Det er tipptopp på bra.
Her kan man sykle nesten så langt man vil! For her er det helt flatt.
Det liker jeg.

Hjalmar syklet 170 km på onsdag. Det er ganske langt. Men tipptopp, for det er jo så flatt :D

I dag var vi på hytteöya vår; Paskaletto.
(Hvilket betyr drittöy)
Der badet vi og spilte kort og lo og spiste pölser.
Bedre kan det vel neppe bli!

I morgen skal vi sykle til Kemi. Det er litt over 25 km. Tipptopp på tur!

Det var nok fra Finland for denne gang!
Hej og hopp!

tentamenogsånn

I dag hadde jeg tysktentamen.
Ich heisse Kaisa, for å si det sånn!

Og jeg trenger ikke operere tåen!
(det var nesten litt nedtur. var så klar for krykker!)
Men da kan jeg stå i BigBang-kø! :D

Nå er det snart jul, og jeg er meget lykkelig, egentlig.

Og på fredag er det juletrepynting og Love Actually! Ih!